Byens administrative hjerte

Et moderne signalbygg i Sandnes
Noen bygg får en helt egen ro tidlig om morgenen.
Da jeg fotograferte Sandnes rådhus en januarmorgen, var byen fremdeles stille. Det var vindstille, og et nydelig soloppgangslys lå over Gandsfjorden, bryggene og bygningene langs sjøfronten. De første varme tonene i himmelen traff fasaden og ga det store, offentlige bygget et mykere uttrykk enn man kanskje forventer av et rådhus.
Sandnes rådhus ligger i Rådhusgata 1, sentralt plassert mellom byen og vannet. Sammen med Havnespeilet og de opparbeidede uteområdene rundt havnen er det blitt en viktig del av den nye sjøfronten i Sandnes.
Bygget ble ferdigstilt i 2019 og er tegnet av det tyske arkitektfirmaet Code of Practice Architects, som vant plan- og designkonkurransen i 2015. Brandsberg-Dahl Arkitekter ble engasjert som rådgivende arkitekt og bistod med gjennomføringen av prosjektet.
Som arkitekturfotograf synes jeg offentlige bygg er spesielt interessante å dokumentere. De skal romme mange ulike funksjoner og mennesker, samtidig som de skal representere noe større enn seg selv. Et rådhus er både en arbeidsplass, en demokratisk møteplass og et synlig uttrykk for kommunen.
Sandnes rådhus har en tydelig og moderne form, men det er samspillet med byen, vannet og menneskene rundt som gir bygget sin egentlige betydning.

Rådhuset har en nærmest rektangulær hovedform, fordelt på fire etasjer og en mindre kjeller. Det samlede arealet er rundt 13 000 kvadratmeter.
Ved første øyekast kan formen virke enkel. Men når man beveger seg rundt bygget, ser man hvordan fasadene, åpningene og materialene skaper variasjon. De lavere etasjene har store glassflater som åpner bygget mot omgivelsene, mens de øvre delene har en tyngre og mer markert karakter.
Fasaden er kledd med mørkerøde keramiske fliser. Fargen gir rådhuset en sterk identitet og skiller det fra mange nyere offentlige bygg med lysere glass- og metallfasader. Samtidig har de keramiske flatene en varme som endrer seg med lyset.
Denne morgenen var det spesielt fint å se hvordan soloppgangen traff fasaden. De mørkerøde flatene fikk et gyllent skjær, mens glasspartiene speilet himmelen og sjøen. Det gjorde bygget interessant å fotografere fra flere retninger.
I arkitekturfoto er det ofte nettopp slike endringer jeg ser etter:
Den enkle hovedformen gir rådhuset ro, men materialene og detaljene gjør at bygget likevel har mye å oppdage

Et rådhus skal ikke bare være en arbeidsplass for administrasjonen. Det skal også være et sted der innbyggerne kan møte kommunen og demokratiet.
Den sørlige delen av Sandnes rådhus er derfor planlagt som en publikumsarena med åpne funksjoner i alle fire etasjer. Bygget rommer blant annet lobby, møterom, byrådsal, kantine og områder der mennesker kan møtes og orientere seg.
De store glassflatene i de nederste etasjene er med på å understreke denne åpenheten. De gir innsyn og kontakt mellom aktivitetene inne og livet utenfor. Arkitektonisk gir det en opplevelse av at rådhuset vender seg mot byen, i stedet for å lukke seg rundt administrasjonen.
Hovedinngangen mot Elvegata har buede glassflater og skyvedører. Den mykere formen ved inngangen bryter med byggets ellers stramme geometri og markerer overgangen mellom byrommet og interiøret.
Jeg synes dette er et viktig grep. Et offentlig bygg kan lett oppleves stort og formelt, men inngangen bør være tydelig og inviterende. Man skal forstå hvor man skal gå, og kjenne at bygget er tilgjengelig.
Som arkitekturfotograf ønsket jeg å vise både den monumentale siden av rådhuset og de mer åpne kvalitetene. Det handler om balansen mellom autoritet og tilgjengelighet, mellom representasjon og hverdagsbruk.

Et av de viktigste romlige grepene i Sandnes rådhus er det store, åpne atriet som strekker seg fra andre til fjerde etasje.
Atriet trekker dagslys inn i byggets indre og skaper visuell kontakt mellom etasjene. Det fungerer som et felles orienteringspunkt og gjør det lettere å forstå hvordan de ulike delene av rådhuset henger sammen.
Her finnes benker, skiferheller og beplantning, og rommet gir en pause fra kontorlandskapene og møterommene rundt. Det åpne volumet tilfører luft og lys til et bygg med mange funksjoner og arbeidsplasser.
Interiøret har flere tydelige materialkontraster. I lobbyen er det slipt betong med innslag av svart sement og larvikitt. Hovedtrappen, atriet og publikumsområdene har fliser av Ottaskifer, mens møterom, kontorer og byrådsal har materialer tilpasset de ulike funksjonene.
Spilehimlinger i lobbyen og publikumsområdene tilfører varme og rytme. Sammen med glass, betong og stein skaper treverket en mer menneskelig og taktil atmosfære.
Et godt atrium handler ikke bare om å skape et stort rom. Det skal også knytte mennesker, funksjoner og etasjer sammen. Her opplever jeg at arkitekturen gir rådhuset et tydelig indre sentrum.

Sandnes rådhus er arbeidsplass for en stor del av kommunens administrasjon og lokalpolitikere. Bygget rommer kontorlandskap, møterom, stillerom, fokusrom og en rekke støttefunksjoner.
Fleksibilitet har vært en viktig del av planleggingen. Arbeidslivet endrer seg, og et moderne rådhus må kunne tilpasses nye arbeidsformer og behov over tid. Kombinasjonen av åpne kontorlandskap, mindre rom og møtearealer gjør at bygget kan brukes på ulike måter gjennom dagen.
Dette er en side av arkitekturen som ikke alltid er synlig fra utsiden, men som har stor betydning for dem som bruker bygget hver dag.
De ulike funksjonene stiller forskjellige krav til lys, lyd, tilgjengelighet og grad av åpenhet. Derfor er overgangene mellom rommene viktige.
Arkitekturfoto av et slikt bygg handler ikke bare om å vise et pent møterom eller en ryddig lobby. Bildene bør også gi en forståelse av hvordan rommene henger sammen, og hvordan arkitekturen støtter både arbeid og offentlighet.
Sandnes rådhus er planlagt som et representativt bygg, men det skal først og fremst fungere i en travel kommunal hverdag.

Sandnes rådhus er prosjektert etter TEK10 og er bygget som passivhus i energiklasse A.
Oppvarmingen er basert på fjernvarme og skjer blant annet gjennom ventilasjonsluft, radiatorer og vannbåren gulvvarme i første etasje. Kjølingen er knyttet til fjernkjøling, og ventilasjonsanlegget har varmegjenvinning.
Dette er tekniske løsninger som ikke nødvendigvis synes i fotografiene, men som er viktige for byggets samlede kvalitet. Et rådhus skal brukes av mange mennesker og ha lang levetid. Da betyr energibruk, inneklima og fleksibilitet mye.
Taket er tekket med sedum, og bygget har plass til rundt 200 sykler. Det er universelt tilgjengelig og konstruert slik at det ved behov kan bygges på med ytterligere én etasje.
Jeg synes det er interessant når miljøambisjonene er integrert i selve prosjektet og ikke bare behandlet som et tillegg. Det handler om mer enn å oppfylle energikrav. Det handler også om å skape et bygg som kan brukes, tilpasses og vedlikeholdes over tid.
For arkitekturfoto gir dette en større fortelling rundt bygget. Rådhuset er ikke bare et representativt objekt ved sjøen. Det er en del av kommunens langsiktige utvikling og skal fungere som arbeidsplass og møtepunkt i mange år fremover.

Jeg fotograferte rådhuset tidlig en morgen i januar.
Det var en av de sjeldne, helt vindstille morgenene ved Gandsfjorden. Sjøen lå rolig, og lyset begynte gradvis å farge himmelen. Først var tonene kjølige og blå, før solen ga fasadene, bryggene og byen rundt et varmere uttrykk.
Slike morgener er noe av det fineste jeg vet å fotografere i.
Når vinden stilner, blir vannet som et ekstra lag i bildet. Refleksjonene blir tydeligere, og skillet mellom bygget, himmelen og fjorden mykes opp. Samtidig gir det lave vinterlyset lange skygger og en rolig dybde i fasaden.
Jeg gikk rundt rådhuset og fotograferte det fra ulike vinkler. Fra sjøfronten kunne jeg vise forholdet mellom bygget og Gandsfjorden. Fra bysiden ble inngangene, materialene og forbindelsen til gatene tydeligere.
Det var også viktig å få frem hvordan rådhuset står sammen med Havnespeilet og resten av Havneparken. Byggene har ulike uttrykk, men danner sammen en ny ramme rundt denne delen av Sandnes.
Jeg ønsket å dokumentere:
Det var en veldig fin morgen å være ute med kamera. Ikke dramatisk, men rolig og klar. Et slikt lys lar arkitekturen komme frem uten å måtte kjempe mot omgivelsene.

Sandnes rådhus er et sentralt bygg i utviklingen av Havneparken og den nye sjøfronten.
Området har gått fra å være preget av havnevirksomhet og mer lukkede arealer til å bli en tilgjengelig del av byen. Promenade, brygger, offentlige bygg og uteområder gjør det mulig å bevege seg langs vannet og oppleve byen fra nye sider.
Rådhuset er med på å forankre denne utviklingen.
Med sin tydelige form og mørkerøde fasade har bygget en sterk identitet. Samtidig åpner glassflatene og publikumsarealene seg mot innbyggerne. Denne kombinasjonen passer godt til rådhusets rolle: Det skal representere kommunen, men også være tilgjengelig for menneskene den er til for.
Som arkitekturfotograf synes jeg slike prosjekter er givende å dokumentere. De handler om mer enn estetikk. De handler om hvordan arkitektur kan gi form til demokrati, arbeid, møter og byutvikling.
For meg ble fotograferingen en studie i kontraster:
Det formelle og det åpne.
Den tunge fasaden og det lette morgenlyset.
Byen og fjorden.
Arbeidsplassen og møteplassen.
Den klare geometrien og de myke refleksjonene i vannet.
Sandnes rådhus står som et tydelig offentlig bygg, men det inngår også naturlig i hverdagen langs sjøfronten. Det er kanskje nettopp denne balansen som gjør prosjektet interessant: Bygget markerer seg, uten å vende ryggen til byen rundt.
