K8
Arkitekturfoto av et moderne næringsbygg
Moderne arkitektur i Stavanger sentrum med utsikt over byen
Moderne arkitektur i Stavanger sentrum
K8 er et bygg man legger merke til.
Midt i Stavanger sentrum, bare noen minutters gange fra Stavanger stasjon, reiser det seg som et tydelig og moderne høyhus i bybildet. Bygget ligger i Knud Holms gate 8, tett på Breiavatnet, kollektivknutepunktet, parken og de urbane gatene rundt St. Olav. Det er en plassering som gjør at K8 både står midt i byen og samtidig løfter blikket ut over den.
Som arkitekturfotograf synes jeg slike prosjekter er ekstra spennende å dokumentere. Ikke bare fordi bygget er markant, men fordi det vekker noe. K8 er et av de byggene mange har en mening om. Det skiller seg ut i skala, uttrykk og plassering, og nettopp derfor blir det også interessant å fotografere. Det er ikke et bygg som glir stille inn i bakgrunnen. Det tar plass, både fysisk og visuelt.
K8 er tegnet av Schmidt Hammer Lassen Architects, etter en internasjonal arkitektkonkurranse, og rommer kontorer, møte- og konferansearealer, spisesteder og offentlige funksjoner fordelt på 16 etasjer. Bygget har rundt 15 000 kvadratmeter fleksible arealer og er sertifisert som BREEAM Outstanding og WELL Platinum, ifølge arkitektene. Base Gruppen beskriver også prosjektet som et bygg som styrker Stavanger sentrum med 600 kontorarbeidsplasser, spisesteder, utsikt og fremtidsrettede klima- og miljøløsninger.
For meg handler likevel ikke K8 bare om høyde, størrelse eller sertifiseringer. Det handler også om hvordan bygget oppleves når man beveger seg rundt det, inn i det og opp gjennom det.
Et bygg som forandrer seg med lyset
Jeg har fotografert K8 ved flere anledninger, og det som slo meg mest, var hvor forskjellig bygget oppleves fra gang til gang.
På overskyede dager får fasaden et roligere og mer dempet uttrykk. De vertikale linjene i glass og aluminium blir tydeligere, og bygget fremstår nesten grafisk mot himmelen. På solfylte dager skjer det noe helt annet. Refleksjonene i glasset blir mer levende, skyggene strammer opp fasaden, og bygget får en annen energi.
Rundt solnedgang blir K8 mykere. Lyset legger seg lavere i byen, vinduene fanger varmen fra himmelen, og høyhuset får en mer atmosfærisk tilstedeværelse. Det er ofte i slike overganger jeg synes arkitekturen blir mest spennende å fotografere. Når dagen er på vei et annet sted, og lyset får bygget til å skifte karakter.
Som fotograf ser jeg etter disse små endringene:
- hvordan lyset treffer fasaden
- hvordan glasset speiler byen rundt
- hvordan bygget står i forhold til gaterommet
- hvordan mennesker, vær og bevegelse gir arkitekturen liv
- hvordan uttrykket endrer seg fra morgen til kveld
K8 har mange slike øyeblikk. Det er et bygg med klare linjer og et tydelig formspråk, men det er også et bygg som blir mer nyansert jo mer tid man bruker med det.
Fra gateplan til utsikt over hele Stavanger
Jeg var så heldig å få tilgang til å fotografere K8 innvendig gjennom Base Gruppen. Det ga meg mulighet til å oppleve bygget på en annen måte enn man gjør fra utsiden.
Dagen startet ute på morgenen, med bilder av bygget i byrommet. Det er alltid noe eget med å fotografere arkitektur tidlig på dagen. Byen er litt roligere, lyset er mildere, og man får tid til å se hvordan bygget møter omgivelsene før alt fylles av mennesker, trafikk og hverdag.
Etterpå gikk jeg inn i bygget, og fikk fotografere flere av de ulike rommene og funksjonene. Det er kanskje her K8 ble mest interessant for meg: i overgangen mellom det store, markante ytre og de varme, gjennomarbeidede interiørene på innsiden.
Ilo. Lyst, varmt og moderne på gateplan
Nede i bygget ligger Ilo, kafeen og spisestedet som møter byen på bakkeplan. Dette var et av rommene jeg likte veldig godt å fotografere.
Interiøret oppleves lyst, moderne og varmt på samme tid. Det har en nordisk ro over seg, men uten å bli kaldt. Materialene, fargene og lyset gjør at rommet føles åpent og inviterende. Det er den typen interiør som ikke trenger å rope for å gjøre inntrykk.
For meg er gode interiørbilder ofte et spørsmål om balanse. Man vil vise rommet tydelig, men samtidig få frem følelsen av å være der. På Ilo var det mye å jobbe med: lyse flater, fine detaljer, en lun atmosfære og en stemning som gjorde at rommet føltes levende.
Og så må det nesten sies: maten var også veldig god. Spesielt fisken. Det er kanskje ikke det viktigste i en arkitekturfotografering, men det sier likevel noe om helheten. K8 er ikke bare et kontorbygg man går inn og ut av. Det er også et sted der folk skal møtes, spise, jobbe, se ut, stoppe opp og bruke byen.
Konferanserom med lys fra bakkenivå
Et av de mest spennende rommene å fotografere var konferansesalen i underetasjen.
Rommet har en fleksibel funksjon og kan deles opp i mindre konferanserom, samtidig som det også brukes som kirke på søndager. Den dobbeltheten synes jeg er interessant. Det er et rom som kan skifte karakter etter behov, fra samling og stillhet til arbeid, presentasjoner og større arrangementer.
Selv om rommet ligger nede i bygget, kommer det inn lys fra vinduer på bakkenivå. Det gir et vakkert lysspill, spesielt mot betongveggen. Slike detaljer er noe av det jeg liker aller best å fotografere. Ikke nødvendigvis de mest åpenbare motivene, men de små øyeblikkene der materialer og lys begynner å snakke sammen.
Betong kan lett oppleves hardt eller tungt, men med riktig lys får den en helt annen kvalitet. Overflaten får dybde, skyggene tegner rommet, og plutselig blir det som først virker enkelt, ganske poetisk.
Takterrassene og utsikten fra Seid
K8 har to takterrasser, og begge gir en sterk opplevelse av hvor sentralt og høyt bygget faktisk ligger.
Den øverste terrassen tilhører Seid, restauranten på toppen av bygget. Å komme opp dit på en solskinnsdag var ganske spesielt. Utsikten er enorm. Man ser over Stavanger, Breiavatnet, fjorden og landskapet rundt byen. Plutselig får man et annet forhold til Stavanger som sted. Byen blir både større og mer oversiktlig på samme tid.
Interiøret på Seid var også en fryd å fotografere. Store vinduer slipper inn mye lys, og skyggene som beveger seg gjennom rommet gir en levende rytme. Jeg la spesielt merke til taket, med de organiske treformene som buer seg og strekker seg utover. Sammen med flisene, materialene og utsikten skaper det et rom som føles både eksklusivt og nært.
Det er nettopp slike steder hvor arkitekturfoto og interiørfoto møtes. Man fotograferer ikke bare et rom. Man fotograferer forholdet mellom rommet og byen utenfor.
Det jeg ønsket å få frem i bildene
K8 er et stort bygg, og store bygg kan lett bli litt distanserte på bilder. Derfor ønsket jeg å få inn litt liv i serien. Mennesker, bevegelse og små spor av bruk gjør at skalaen blir lettere å forstå.
Når man fotograferer et høyhus, handler det ikke bare om å vise hvor høyt det er. Det handler også om å vise hvordan det fungerer som sted.
Jeg ønsket å få frem:
- høyden og den tydelige plasseringen i Stavanger sentrum
- fasadens linjer, glassflater og moderne uttrykk
- hvordan bygget endrer seg i ulikt vær og lys
- de varme interiørene i Ilo og Seid
- konferanserommets fleksibilitet og fine lysinnslipp
- utsikten fra takterrassene
- følelsen av at bygget faktisk brukes av mennesker
For meg er arkitekturfoto aldri bare dokumentasjon. Det er også en måte å oversette opplevelsen av et sted på. Hvordan føles det å komme inn? Hvor faller lyset? Hvilke detaljer blir man stående og se litt ekstra på? Hva gjør at bygget får nærvær?
Et nytt byikon med mange lag
K8 er et moderne og markant bygg, men det er også mer sammensatt enn man kanskje ser ved første øyekast.
Det er et kontorbygg, men også et sted for mat, møter, utsikt og offentlige funksjoner. Det er høyt og tydelig, men har samtidig interiører med varme, detaljer og materialitet. Det skiller seg ut i bybildet, men er også tett knyttet til Stavanger gjennom plasseringen ved stasjonen, Breiavatnet og sentrum.
Det er kanskje det jeg likte best med å fotografere K8: kontrastene.
Det store og det nære.
Det urbane og det lune.
Glass, aluminium og betong – men også treverk, lys, mat, mennesker og utsikt.
Et bygg som er synlig på avstand, men som også har mange små øyeblikk når man kommer tett på.
Som arkitekturfotograf i Stavanger er det givende å få dokumentere prosjekter som dette. Ikke fordi alle må mene det samme om bygget, men fordi slike bygg er med på å forme byen. De blir en del av samtalen, horisonten og hverdagen.
K8 er et bygg man ser.
Men det er også et bygg som er verdt å gå inn i, bevege seg gjennom og se byen fra.
