Arkitekturfoto ved Gangsfjorden

Moderne kontorarkitektur langs sjøfronten i Sandnes
Havnespeilet er et bygg som er vanskelig å overse når man beveger seg langs sjøfronten i Sandnes.
Bygget ligger helt inntil Gandsfjorden, mellom sentrum, havnepromenaden og det nye rådhuset. Med glass, aluminium og en tydelig geometrisk form markerer det overgangen mellom den etablerte byen og den nyere utviklingen langs vannet.
Havnespeilet var det første bygget som ble reist i Havneparken, og har derfor fått en viktig rolle i transformasjonen av området. Der det tidligere lå lagerbygg og havnevirksomhet, har det gradvis vokst frem en ny og mer tilgjengelig del av Sandnes sentrum, med kontorer, offentlige funksjoner, brygger, lekeområder og en promenade langs sjøen.
Bygget ble tegnet av Plank Arkitekter, som senere ble en del av HOLON, og oppført av Masiv. Det har et samlet areal på 6200 kvadratmeter og sto ferdig i mars 2016.
Som arkitekturfotograf synes jeg slike bygg er interessante fordi de ikke bare representerer seg selv. De inngår også i en større fortelling om hvordan en by forandrer seg. Havnespeilet er både et kontorbygg, et landemerke og en del av et nytt offentlig byrom i Sandnes.

Plasseringen ved Gandsfjorden er helt sentral for opplevelsen av Havnespeilet.
Bygget står ytterst mot vannet, og fasadene speiler både himmelen, sjøen og bevegelsen rundt havnen. På enkelte dager kan glasset virke lyst og åpent. Andre ganger blir det mørkere og mer kompakt, avhengig av vær, årstid og tidspunkt.
Denne skiftende karakteren var noe av det jeg ønsket å få frem i fotografiene.
Havnespeilet består av to bygningsvolumer på henholdsvis tre og fire etasjer. Mellom dem ligger et glassatrium med gangbroer, kantine og forbindelse til takterrassen. Sett utenfra gir de ulike høydene og den trapesformede grunnformen bygget en tydelig retning mot fjorden.
Fasadene består hovedsakelig av glass og aluminium. Det gir bygget et moderne og presist uttrykk, men gjør det samtidig mottakelig for omgivelsene. Fasaden endrer seg med været og fargene rundt den.
I arkitekturfoto er slike glassfasader spennende å arbeide med. De kan vise bygget, men også alt som befinner seg rundt det:
Det er nettopp i dette samspillet at Havnespeilet får mye av sin identitet.

Havnespeilet var det første bygget som ble realisert i den nye Havneparken i Sandnes. Det gjorde prosjektet til et viktig utgangspunkt for videre utvikling av området.
Byggestarten var i oktober 2014, og bygget sto ferdig 1. mars 2016. Sandnes Sparebank ble den største leietakeren og disponerte en betydelig del av kontorarealene. Dermed ble Havnespeilet raskt et bygg mange mennesker besøkte som en del av arbeidshverdagen eller andre ærender.
Prosjektet ble oppført etter TEK10 og tilfredsstiller kravene til passivhus. Bygget har energiklasse B og er blant annet utstyrt med fjernvarme, fjernkjøling, balansert ventilasjon og varmegjenvinning.
For meg er det interessant hvordan arkitekturen kombinerer rollen som signalbygg med mer nøkterne krav til funksjon, energi og fleksibilitet. Havnespeilet skulle markere starten på en ny bydel, men samtidig fungere som et effektivt og framtidsrettet kontorbygg.
Det er ofte dette som gjør næringsarkitektur spennende å fotografere. Bak fasadene ligger mange hensyn som ikke alltid er synlige ved første øyekast: arbeidsmiljø, energibruk, dagslys, orientering og tilpasning til byen rundt.
Gode arkitekturbilder bør derfor vise mer enn byggets mest spektakulære vinkel. De bør også fortelle hvordan bygget står på tomten, hvordan det møter gaten og sjøen, og hvilken rolle det har fått i området.

I dag ligger Havnespeilet som nærmeste nabo til Sandnes rådhus. Sammen med kulturhuset og de øvrige byggene rundt indre Vågen er det med på å definere en ny og mer offentlig sjøfront.
Området rundt bygget har blitt fint opparbeidet med havnepromenade, brygger, sitteplasser og lekeområder. Man kan gå tett langs vannet og oppleve arkitekturen fra flere vinkler, uten at området føles lukket eller privat.
Dette er en viktig kvalitet.
Et næringsbygg kan lett bli et isolert objekt som hovedsakelig er til for dem som arbeider der. Rundt Havnespeilet er det derimot lagt til rette for at sjøfronten skal kunne brukes av flere. Folk går tur, barn leker, båter legger til, og bygget blir en del av en større hverdag i Sandnes.
Når jeg fotograferer arkitektur, er jeg opptatt av overgangene mellom bygget og omgivelsene. Her var det spesielt interessant å se på:
Arkitektur blir ofte mer forståelig når den vises i bruk. Et menneske langs bryggen eller en båt foran fasaden sier noe om størrelse og sted som ikke alltid kommer frem i et helt rent fasadebilde.

Jeg fotograferte Havnespeilet en kald vinterettermiddag i januar.
Snøen lå fortsatt flere steder rundt bygget, og det var is på sjøen. Noen måker hadde funnet veien ut på isen, mens båtene lå stille i havnen. Vinterlyset ga hele området en rolig og litt uvanlig stemning.
Sandnes forbindes kanskje ikke først og fremst med islagte havneområder, og nettopp derfor ble forholdene ekstra interessante å fotografere. Den kalde sjøen, snøen og de lyse flatene skapte en tydelig kontrast til glasset og aluminiumen i fasaden.
Jeg gikk rundt bygget og fotograferte det fra flere sider. Det var fint lys, men ikke et lys som krevde mye oppmerksomhet. Mer et dempet vinterlys som lot formene, refleksjonene og materialene få komme rolig frem.
På den andre siden av bryggen lå et større skip, og sammen med de mindre båtene i havnen ga det bildene en tydelig maritim tilhørighet. Havnespeilet kunne ikke vært plassert hvor som helst. Arkitekturen hører sammen med vannet, bryggen og havneområdet rundt.
Det var en kald fotografering, men også en veldig fin ettermiddag. Jeg liker slike oppdrag der jeg får gå rundt alene og lete etter de små endringene i perspektiv og lys. Noen ganger er det først etter flere runder rundt et bygg at man ser hvordan linjene egentlig møtes, eller hvor refleksjonen i glasset fungerer best.

Havnespeilet har et fasadeuttrykk som gjør at lys og refleksjoner blir en viktig del av arkitekturen.
Glass kan være utfordrende å fotografere. Det viser ikke bare selve bygget, men også fotografen, himmelen, nabobyggene og alt annet i nærheten. Samtidig er det nettopp dette som gjør materialet levende.
På en vinterdag i Sandnes blir refleksjonene kjøligere. Himmelen ligger i blå og grå toner, mens enkelte partier av fasaden fanger opp varmere lys fra omgivelsene. Når sjøen i tillegg ligger nesten stille eller delvis frosset, oppstår det flere lag av speilinger.
Navnet Havnespeilet føles derfor veldig treffende.
I fotograferingen ønsket jeg å vise:
Som arkitekturfotograf prøver jeg alltid å finne en balanse mellom dokumentasjon og stemning. Bildene skal være presise nok til å vise arkitekturen, men også åpne nok til at man kan kjenne litt av stedet og været.
Havnespeilet var et fint prosjekt å arbeide med på den måten. Det har en klar form, men uttrykket forandrer seg hele tiden gjennom refleksjonene.

Havnespeilet ble prosjektert og oppført etter TEK10 og oppfyller kravene til passivhus. Det betyr at energieffektivitet har vært en viktig del av prosjektet, selv om det ikke nødvendigvis er det man legger merke til først når man ser bygget.
Oppvarming og kjøling skjer gjennom ventilasjonsanlegg basert på fjernvarme og fjernkjøling. Bygget har balansert ventilasjon med varmegjenvinning, godt isolerte vegger og tak, og vinduer med lav varmegjennomgang. Solutsatte fasader har soldempende glass.
Dette er tekniske egenskaper, men de er også en del av arkitekturen.
Et kontorbygg skal være behagelig å arbeide i gjennom hele året. Det skal håndtere dagslys, temperatur, lyd og ventilasjon, samtidig som planløsningene må være fleksible nok til å kunne tilpasses ulike leietakere og arbeidsformer.
Havnespeilet er oppført med vedlikeholdsvennlige materialer og har grønne sedumtak. Hele bygget er universelt utformet, og kontorarealene er planlagt med fleksibilitet i tankene.
Det gir prosjektet en praktisk og langsiktig kvalitet. Bygget har et uttrykk som gjør det synlig i byen, men det er samtidig tegnet for daglig bruk og effektiv drift.
For en arkitekturfotograf er det interessant å dokumentere denne kombinasjonen. Arkitekturen skal både representere og fungere. De sterkeste prosjektene klarer begge deler uten at den ene siden overskygger den andre.

Havnespeilet representerer mer enn ett enkelt kontorbygg.
Det var starten på en større forandring langs sjøfronten i Sandnes. Siden bygget sto ferdig, har området fått nytt rådhus, bedre uteområder og en tydeligere forbindelse mellom sentrum og Gandsfjorden.
Når man går langs bryggen i dag, er det lett å se hvordan arkitekturen har endret opplevelsen av stedet. Havneområdet er ikke lenger bare en bakside av byen. Det har blitt et sted der mennesker kan gå, sitte, leke og oppholde seg nær vannet.
Havnespeilet har en tydelig og moderne form, men det er kanskje plasseringen som gjør bygget aller mest interessant. Det speiler været og sjøen, markerer hjørnet av Havneparken og danner en overgang mellom næringsliv, offentlige funksjoner og det åpne byrommet.
Som arkitekturfotograf med base i regionen synes jeg det er givende å dokumentere hvordan Sandnes utvikler seg. Byen har en sterk industrihistorie, men også mange nye arkitekturprosjekter som gradvis endrer både skyline og byrom.
Havnespeilet er et av byggene som gjorde denne forandringen synlig. Det er et tydelig landemerke, men også en naturlig del av sjøfronten og hverdagen i Sandnes.
